Mor med musliskål og datter med melkeglass

Hvorfor sette av tid til kveldsmat sammen?

Det kan være utfordrende å finne tid til å spise kveldsmat sammen, men ifølge forskning kan et felles kveldsmåltid bidra med mer enn det å bli mett før man skal legger seg.

Elisabeth Lind Melbye er forsker ved Norsk Hotellhøgskole, Universitetet i Stavanger, og mor til to tenåringer som hun ofte spiser kveldsmat sammen med.

Lind Melbye har mat, måltidsvaner, foreldrerollen og familie som et av sine forskningstema. Vi i Melk.no har tatt en prat med henne om den viktige kveldsmaten.

Gode grunner til å sette av tid til kveldsmat sammen i en ellers hektisk hverdag

Lind Melbye har forsket på det å spise sammen som familie.

- Jeg har blant annet undersøkt faktorer i hjemmet som kan ha sammenheng med felles kveldsmåltider, det vil si at foreldre og barn spiser kveldsmat sammen, sier Lind Melbye.

Hun forteller at de som ofte spiser kveldsmat sammen ser ut til å være de samme som har et sunt hjemmemiljø hvor det er lagt til rette for god tilgjengelighet av næringsrik mat. Forskning viser også at de som spiser flere måltider sammen som familie snakker mer sammen om viktigheten av å spise sunt. Det at barn og foreldre spiser sammen skaper dessuten en anledning for foreldre til å være rollemodeller for barna sine når det gjelder mat- og måltidsvaner.

- Jeg tenker at samtaler om mat, ernæring og gode matvarevalg er viktig i en ellers hektisk hverdag hvor man ofte fristes av kjappe og mindre næringsrike alternativer.

Kveldsmaten har betydning for helsen

På spørsmål om hvilken rolle kveldsmaten kan ha for barn og unges helse, trekker Lind Melbye frem at regelmessige familiemåltider gir både bedre fysisk og psykisk helse.

- Det er velkjent at regelmessige måltider er viktig for barn og unges helse. Særlig har det betydning at barn og voksne spiser noen av måltidene sammen. Forskning viser at regelmessige familiemåltider fremmer gode mat- og helsevaner hos barn og unge: De som ofte spiser sammen med familien har bl.a. høyere inntak av frukt og grønnsaker, lavere forekomst av overvekt og spiseforstyrrelser - og generelt bedre fysisk og psykisk helse.

- Jo oftere man spiser sammen, desto bedre!

Også samholdet i familien ser ut til å påvirkes i gunstig retning når man spiser måltider sammen, forteller Lind Melbye.

- Felles måltider legger til rette for samtaler om det som opptar de ulike familiemedlemmene. Ettersom de gunstige effektene av det å spise sammen med familien ser ut til å øke i takt med hvor ofte man spiser sammen, tenker jeg at det å spise kveldsmat sammen med noen i familien vil kunne spille en viktig rolle for barn og unges helse. Jo oftere man spiser sammen, desto bedre!

Kan du beskrive en kveldsmat som du husker spesielt godt?

Lind Melbye spiser kveldsmat sammen med barna sine stort sett hver dag, og husker godt en kveldsmat for litt siden.

- Min tenåringssønn skulle eksperimentere på kjøkkenet, og det skjer ikke ofte! Han skulle lage «bananlapper» basert på en røre av to bananer og to egg. Dessverre ble ikke disse lappene særlig vellykkede. Resultatet ble en grågul, usammenhengende masse som lignet mest på en skitten eggerøre. På tross av det lite appetittlige utseendet – og det så virkelig ekkelt ut – spiste sønnen min det han hadde laget. Jeg ble overrasket og glad da han begrunnet det med følgende:

«- Vi bør ikke kaste mat som kan spises, og alt trenger ikke smake som festmat. Dessuten er både banan og egg sunt, og jeg har lært at jeg skal legge til noen flere ingredienser neste gang – kanskje litt mel og litt melk?»

Jeg kunne ikke gjøre annet enn å støtte det han sa, og tenkte at våre felles kveldsmåltid og kveldsprater gjennom flere år har resultert i både kunnskap, gode holdninger og refleksjoner omkring mat og matvaner, avslutter Lind Melbye.

Les mer om kveldsmat her.

Fakta

Kilder:

Melbye, E. L., Øgaard, T., Øverby, N. C., & Hansen, H. (2013). Parental food-related behaviors and family meal frequencies: associations in Norwegian dyads of parents and preadolescent children. BMC public health, 13(1), 820.

Videon, T. M., & Manning, C. K. (2003). Influences on adolescent eating patterns: the importance of family meals. Journal of adolescent health, 32(5), 365-373.

Fulkerson, J. A., Neumark‐Sztainer, D., Hannan, P. J., & Story, M. (2008). Family meal frequency and weight status among adolescents: cross‐sectional and 5‐year longitudinal associations. Obesity, 16(11), 2529-2534.

Welsh, Ericka M., Simone A. French, and Melanie Wall. "Examining the relationship between family meal frequency and individual dietary intake: does family cohesion play a role?." Journal of nutrition education and behavior 43.4 (2011): 229-235.

Neumark-Sztainer, Dianne, et al. "Family meals and disordered eating in adolescents: longitudinal findings from project EAT." Archives of pediatrics & adolescent medicine 162.1 (2008): 17-22.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen.