Hvorfor feirer vi fastelavn?

Fra 1500-tallet og helt fram til vårt århundre har fastelavn vært en fest for alle. Fra gammelt av var det spesielt de voksne som fikk slå seg løs, men i dag er festen blitt til en familiebegivenhet. I Norge har vi tradisjon med fastelavnsris og fylte boller. Ikke langt fra våre landegrenser er fastelavn en mye større begivenhet. Danskene har fastelavnsfester med både utkledninger, festleker for både barn og voksne, sanger og mye godt på bordet.

Kvelden før fasten

Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet Fasten-Abend, og betyr kvelden før fasten. Dette var opprinnelig en tredagers festperiode, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag. I tillegg til disse, så kjenner vi også til uttrykket feit-tirsdag som en del av fastelavn. Fasten regnes fra askeonsdag til påskelørdag, og påskedagen er lagt til første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Vårjevndøgn er 21. mars, men fordi tiden for fullmåne varierer, faller påsken på forskjellig tid hvert år. Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Her hører en at skikken var at en skulle spise 9 ganger i hvert hjørne av stua, for dette skulle gi mat hele resten av året. Flesk og feit suppe med melboller var måltidet.

Fastelavnsboller

Det at vi i dag spiser fastelavnsboller er rester av denne gamle skikken. Fastelavnsboller er ekstra gode boller som skal fylles med noe godt, som f.eks. syltetøy og/ eller mye krem, eller med mandelfyll. Å bake fastelavnsboller var først et velstandsfenomen i byene. På landsbygda i Norge hører vi først om dette i begynnelsen av dette århundre.

Her får du våre beste oppskrifter på boller til fastelavn.

Fastelavnsriset

Kanskje den mest kjente av de gamle fastelavnsskikkene som har overlevd til vår tid, er fastelavnsriset. Allerede før Norge ble kristnet, var det knyttet overtro til bjerkeriset. Man mente da at bjerkeris som ennå ikke hadde fått blader på, hadde fruktbarhetens kraft i seg. Marker, kyr og mennesker ble riset for å sikre et fruktbart år.

Det var spesielt unge jenter og barnløse som fikk smake riset. Når en ung mann møtte en ung jente på veien, slo han henne med riset. Det var også en utbredt skikk blant kjærester å rise hverandre, og det var barnas spesielle rett å få lov til å piske de voksne våkne om morgenen. Prisen for risningen var alltid en bolle - derav tradisjonen med fastelavnsboller.