Kvinner som leser blad og spiser grøt med bær
Melk.no/Kosthold og helse/Kosthold for voksne

Hva kan jeg spise når jeg har irritabel tarm?

Nyere forskning viser at de som har irritabel tarm kan ha nytte av å følge en diett med lavt innhold av tungt fordøyelige karbohydrater, såkalte FODMAPer. Laktose er en av disse, men ikke alle reagerer på laktose, og det er ikke nødvendig med et melkefritt kosthold for dem med irritabel tarm.

Betegnelsen irritabel tarm-syndrom (IBS) brukes om symptomer fra magen som man ikke finner en konkret årsak til. Ofte kalles det bare irritabel tarm. Symptomene er oppblåst mage, magesmerter og diaré eller forstoppelse, og de bedres som regel ved avføring. Plagene kan variere i styrke, slik at de som har IBS gjerne har gode og dårlige perioder.

Lav FODMAP-kosthold til dem med IBS

Det har de senere årene kommet flere gode studier som viser at personer med IBS kan ha stor nytte av å redusere inntaket av FODMAP-rik mat. Et kosthold med lavt innhold av FODMAPer kan derfor være verdt et forsøk for de som har IBS. Å følge et slikt kosthold behandler ikke årsaken til symptomene, men kan gjøre dem mindre plagsomme.

Hva er FODMAP?

FODMAP står for Fermenterbare Oligosakkarider Disakkarider Monosakkarider og (And) Polyoler, og de er karbohydrater som regnes som tungt fordøyelige. Forskning har vist at personer med IBS i større grad enn andre har utfordringer knyttet til fordøyelse av disse karbohydratene. Dersom ikke FODMAPene fordøyes i tynntarmen vil de bevege seg ufordøyd til tykktarmen. Der vil tarmbakteriene ta seg av karbohydratene, og det er dette som gir mageplagene de med IBS opplever. Man kan si at de som har IBS har hypersensitiv tarm, som innebærer at de får mer plager ved ufullstendig fordøyelse av FODMAPene enn andre.

Laktose er en av FODMAPene

I melk får vi karbohydrater i form av laktose. Noen med IBS har laktoseintoleranse, og disse vil ha nytte av å redusere inntaket av laktose. Husk at et laktosefritt eller -redusert kosthold ikke er lik et melkefritt kosthold. De fleste med laktoseintoleranse tåler litt laktose. Laktoseinnholdet i meieriproduktene varierer mye, og det finnes en rekke laktosefrie produkter å velge mellom, som laktosefri og -redusert melk, yoghurt, kvarg (Kesam), rømme, is og fløte. Dessuten er vanlig gulost naturlig laktosefri. Se laktoseinnholdet i alle meieriprodukter.

Lav FODMAP-kosthold i praksis

Ved mistanke om matallergi eller -intoleranse er det alltid viktig å oppsøke lege, slik at alvorlig sykdom som betennelsessykdommer i tarmen, cøliaki og kreft kan utelukkes. Skal du teste et kosthold med lavt innhold av FODMAPer anbefales det å unngå all FODMAP i 2-8 uker og se om symptomene bedres. Deretter kan FODMAPene gradvis reintroduseres i kostholdet for å se hvor mye du kan tåle å spise av hver av dem. En og en av hovedgruppene bør testes ut om gangen, og ideelt sett bør dette gjøres i samarbeid med ernæringsfysiolog. Det er individuelt hvilken evne de med IBS har til å fordøye de ulike tungt fordøyelige karbohydratene. Derfor er det varierende hvor mye den enkelte kan spise av hver av dem. Ikke alle har laktose- og fruktosemalabsorpsjon, og dette kan sjekkes ved hjelp av en pusteprøve på sykehus. Det er viktig å være klar over at IBS ikke er en allergi. De fleste vil derfor ikke reagere på små mengder av FODMAPer, men symptomer vil kunne oppstå dersom man får i seg mer enn sin toleransegrense.

Hvor vanlig er irritabel tarm?

Vi har ikke gode tall på forekomsten av IBS i Norge, men en norsk studie har funnet en forekomst på 8,4 %. En studie fra 2012 fant en global forekomst på rundt 11 %, med store variasjoner fra land til land. Forekomsten kan være utfordrende å anslå fordi alle kanskje ikke oppsøker lege og får en diagnose, og kriteriene som brukes for diagnose kan variere.

Hva er årsakene til IBS?

Man vet ikke årsakene til IBS, men forskerne tror at det er en sammenheng mellom biologiske faktorer i tarmen og psykososiale forhold. Ulike råd har vært gitt til pasienter med IBS, blant annet å redusere stress, ha jevn måltidsrytme, bruke probiotika og medikamenter mot diaré eller forstoppelse. Kostbehandling i form av et kosthold med lavt innhold av såkalte FODMAPs er noe som i stadig større utstrekning prøves ut til pasienter med IBS.

Vil du ha mer informasjon om innholdet av FODMAPer i mat og drikke?

Det gjøres stadig nye analyser av innholdet de ulike FODMAPene i matvarer. Mobilapplikasjonen «The Monash University Low FODMAP diet» inneholder oppdaterte data på FODMAP i en rekke matvarer, og er laget av de fremste forskerne på lav FODMAP-diett. Husk at matvarer brukes på forskjellige måter i ulike land, slik at du tar en ekstra titt på porsjonsstørrelsene det er tatt utgangspunkt i.

Det er også skrevet flere bøker om temaet.

Ernæringsrådgiverens tips

I dag finnes det en rekke velsmakende laktosefrie og laktosereduserte meieriprodukter å velge i. Gulost er naturlig laktosefritt, og så får du både laktosefri melk, rømme, kvarg, yoghurt og fløte. Innholdet av vitaminer og mineraler er det samme i variantene med lite eller helt uten laktose.

Fakta

Hvilke tungt fordøyelige karbohydrater finnes i maten vi spiser?

  • Fermenterbare (som vil si at de raskt brytes ned av bakterier i tykktarmen)
  • Oligosakkarider (fruktaner og galaktooligosakkarider (GOS))
  • Disakkarider (laktose)
  • Monosakkarider (fruktose)
  • Polyoler (sorbitol, mannitol, xylitol og maltitol)

Oligosakkarider

  • Fruktaner

De største kildene til fruktaner er hvete og noen grønnsaker, som løk og hvitløk. I tillegg tilsettes fruktaner i form av inulin og fruktooligosakkarider (FOS) i en del mat og drikke, for eksempel noen yoghurter og kesamvarianter. Ingen av oss kan fordøye fruktaner, men likevel er det bare de med IBS som får plager ved normalt inntak.

  • Galaktooligoosakkarider (GOS)

GOS finnes i bønner, linser og kikerter. I likhet med fruktanene er det ingen av oss som kan fordøye eller ta opp disse, men det er de med IBS som får plager ved normalt inntak.

Monosakkarider

Fruktose er det eneste monosakkaridet vi får fra mat og drikke som regnes som FODMAP. Fruktose kalles også fruktsukker. Vanlig hvitt sukker inneholder fruktose og glukose koblet sammen, og kalles da sukrose. Hvis fruktose finnes i større mengder enn glukose i tarmen klarer vi ikke å fordøye og ta opp all fruktosen. Fruktosen vil da fortsette ufordøyd til tykktarmen. Det er som regel ikke nødvendig å kutte ut fruktose ved IBS, men redusere inntaket. De største kildene til fruktose er enkelte frukttyper, sukkererter og honning.

Polyoler

Disse kalles også sukkeralkoholer. De forekommer naturlig i noen frukter og grønnsaker. I tillegg tilsettes de i blant annet pastiller og tyggegummi som kunstige søtningsstoffer, under navnene sorbitol (E420), mannitol (E421), maltitol (E965) og xylitol (E967). Isomalt (E953) kan også ha samme effekt. Produktene som inneholder kunstige søtningsstoffer er ofte merket med «Kan ha lakserende effekt».

KILDEHENVISNINGER

  • Norsk Elektronisk Legehåndbok (2014) Irritabel tarm-syndrom: Norsk Helseinformatikk.
  • Drevon CA, Blomhoff R (2012) Mat og medisin. Lærebok i generell og klinisk ernæring.
  • Sheperd S, Gibson P (2011) Food intolerance management plan.
  • Døhlen Edin J (2015) LavFODMAP. Magevennlig mat
  • Norsk kompetansesenter for funksjonelle mage- og tarmsykdommer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen.