Et felles måltid betyr mye for helsen
Det er viktig for helsen vår at vi spiser sunt, og at vi spiser flere måltider om dagen. Men det er like viktig hvem vi spiser med!
«Måltider er ofte samlingspunktet for å møtes. Et måltid kan være en pause fra dagens gjøremål, det kan dele inn dagen og gi den struktur og mening. Et godt måltid innebærer også å hygge seg med familie, venner, medelever, kolleger eller andre.» (Helsedirektoratet, 2016).
Knut-Inge Klepp er områdedirektør ved Folkehelseinstituttet, i tillegg er han aktiv i forskning og undervisning ved Universitetet i Oslo.
Folkehelseinstituttet har bidratt inn i arbeidet med Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021), blant annet ved å oppsummere kunnskapen man har om kosthold. Klepp hadde et innlegg om måltiders betydning på konferansen «Måltidsglede – sunt for alle» i 2016.
Et godt måltid betyr mye for vår psykiske og fysiske helse
- For å bli sunne fikk vi faste regler for når, hva og hvor mye vi skulle spise. Men det er vel så viktig, kanskje viktigere – hvordan og med hvem man spiser, sier Klepp
Han utdyper: - Måltidet er tett knyttet til psykisk helse, trivsel og livsglede og har en historisk, kulturell og sosial betydning. Tidligere ble det forsket mye på betydningen av de enkelte næringsstoffene, og deretter ble sammensetningen på tallerkenen og når vi spiste viktig.
Nyere forskning er opptatt av mer enn dette – familiemåltider er et eksempel – og i handlingsplanen for bedre kosthold brukes begrepene matglede og måltidsglede i stor grad.
Felles måltider skaper trivsel
- I barnehager og skoler bruker man måltidet som arena for å skape sosial trivsel. Dette er viktig å ta med seg inn i voksenlivet; fellesskap rundt måltid på arbeidsplasser og i institusjoner. Det er spesielt viktig for den andelen av voksne som kanskje ikke har andre måltider sammen med noen, sier Klepp.
For ungdom er måltidene viktige for å etablere sunne vaner og regelmessig spisemønster. Matvaner vi etablerer tidlig i livet, har en tendens til å vedvare også i voksenlivet, og derfor er måltidene ungdom tar del i viktig også for helsen på lang sikt (Helsedirektoratet, 2016).
Klepp oppsummerer som følger: Å spise sammen er forbundet med sunnere kosthold, bedre helse og økt trivsel – spesielt blant ungdom.
Hva gjør måltidet magisk?
Klepp forteller at det i statens gamle matvettregler fra 80-tallet sto som følger;
- Hygg deg med maten
- Spis til du er passe mett
- Faste måltider er en god vane
I den nye handlingsplanen står det i forordet at «Den handler om det magiske som skjer når vi setter oss ved bordet for å spise», altså fellesmåltidet (se Faktaboks).
Les mer om kveldsmat her.
Fakta
Gjengivelse av forordet i Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021), signert av åtte statsråder
«Det magiske måltidet
Å spise handler om mer enn å stoppe den morske murringen i magen.
God mat og gode måltider gjør at vi kan leke og lære.
God mat og gode måltider gjør at vi kan løfte tungt og tenke hardt.
God mat og gode måltider får mennesker til å trives sammen.
Sliter dere med dårlig skolemiljø?
La barna lage god mat og spise den sammen.
Er sykefraværet høyt på arbeidsplassen din?
Lag en hyggelig kantine som frister de ansatte til å sette seg ned med hverandre.
Kommer folk langveisfra til møtet om de krevende problemstillingene?
Server mat og drikke før diskusjonene begynner.
Mangler beboerne på sykehjemmet matlyst når middagen blir servert?
Vent med å servere den til de er sultne.
God mat og gode måltider kommer ikke av seg selv.
Derfor trenger vi en handlingsplan for bedre kosthold.
Denne planen handler om næring og ernæring.
Den handler om mat som er bra for kroppen og mat som er bra for kloden.
Den handler om mat som svømmer, mat som flyr og mat som ikke gjør noen av delene.
Den handler om å gjøre det litt lettere å velge sunt.
Den handler om å gjøre det vi velger litt sunnere.
Den handler om det magiske som skjer når vi setter oss ved bordet for å spise.
I barnehagen. På skolen. På jobben. På sykehuset. På sykehjemmet.
God mat og gode måltider løser ikke alle problemer.
Men det gjør det lettere å løse dem.
Og så stopper det den morske murringen i magen.»
KILDEHENVISNINGER
Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold. En beskrivelse av måltidenes betydning som en sosial begivenhet og for mestring og trivsel, blant annet som del av helse- og omsorgstjenestene. Oslo: Helsedirektoratet, 2016.