Hei!

Lyst på matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen?

Vil du melde deg på nyhetsbrev fra Melk.no?

Neste artikkel 2/

Kan det jeg spiser gi barnet kolikk?

Skrevet av Katharina Myhre Lund, Klinisk ernæringsfysiolog

Dersom barnet gråter tre timer eller mer flere dager i ukesvis kalles dette kolikk, og er en svært tøff periode for nybakte foreldre. Hva gråten skyldes varierer fra barn til barn, og det er vanskelig å gi generelle råd.  

Hvorfor gråter barnet?

Barn mellom 6 og 8 uker gråter mest, og om lag 20 % av spedbarnsforeldre opplever at barnet gråter mer enn normalt ved seksukers alder (Mai, Tu et al.). Årsaken til at babyen gråter kan skyldes «enkle ting» som våt bleie, sult, behov for nærhet, eller det kan dreie seg om fysisk ubehag eller smerter. Det er ikke unormalt at en baby gråter inntil to timer om dagen. Dersom barnet har lange, vedvarende gråteøkter over en lengre periode og det virker utrøstelig, bør du oppsøke hjelp. Du skal ikke stå i en slik situasjon alene, og babyen kan ha en underliggende sykdom som trenger behandling.

Man har dessverre ikke klart å finne den konkrete årsaken til at noen babyer har mer magebesvær enn andre, men forskere tror at babyens umodne mage-tarmsystem er blant hovedårsakene (Mai, Tu et al). Hos nyfødte er blant annet tarmbevegelsene ikke er helt utviklet, slik at transport av luft og annet tarminnhold ikke er helt synkront. En annen teori er at tarmfloraen til barnet ikke er etablert og at dette kan skape ubehag hos barnet. Når denne prosessen går mot slutten, ser man også økt tilfredshet hos babyen.  Andre årsaker til luft i magen hos babyen kan være at babyen svelger mye luft under spisingen, eller mens det gråter (Ammehjelpen).

En (fattig) trøst er at babyen gråter mindre ettersom den vokser til. En studie med over 8500 spedbarn viste at ved 6 ukers alder var det ca 25 % av foreldrene som rapporterte kolikk og kolikksymptomer, mens denne andelen var sunket til 0,6 % ved 3 måneders alder (Wolke, Dieter et al.)

«Er det noe galt med melken min?»

Når man står i disse tøffe ukene, er det ikke uvanlig at man lurer på om noe mor har spist gjør at barnet gråter, eller har ekstra vondt i magen. I utmattelse og desperasjon er det lett for foreldre å søke råd i Facebookgrupper og Google. Der kan man finne lange lister over matvarer ammende mødre skal unngå dersom babyen gråter.  Det som er interessant er at slike lister over hva mor skal unngå å spise varierer fra kultur til kultur (Kidd, Monica et al.). For eksempel får asiatiske mødre høre at de ikke skal spise kald mat. Andre igjen, får beskjed om at chili og svin kan være uheldig for babyen (Jeong, Goun et al.).

Det er heldigvis svært sjelden at kolikk fører til at man må unngå lange lister av matvarer. Enkelte matvarer som mor har spist kan imidlertid gi reaksjoner hos noen barn. Opplever du gjentatte ganger at babyen gråter etter at du har spist en spesifikk matvare, bør du undersøke dette nærmere i samarbeid med helsepersonell. Slik kan man bekrefte/avkrefte om mors inntak av en aktuell matvare gir symptomer som uro og gråt hos barnet.

Er det lurt å kutte meieriprodukter om barnet har kolikk?

Det er lite hensiktsmessig for både mor og baby å fjerne matvarer unødig. Jo mer variert mors kosthold er, jo mer variert er morsmelkens sammensetning; både med tanke på næring og smak. Eliminasjon av store matvaregrupper, som f.eks. meieriprodukter kan ha store konsekvenser for mors ernæringsstatus. Melk- og meieriprodukter er næringstette, og en god kilde til kalsium, jod, protein, B-vitaminer og proteiner. Når mor ammer, har hun økt behov for alle disse næringsstoffene.

Les også: Hjelp! Barnet mitt har melkeallergi

De siste årene har man sett en økende tendens til at man kutter ut melkeprotein fra mors kosthold i håp om at babyen skal gråte mindre. Det stemmer at noen kolikkbarn reagerer på melkeprotein i mors kosthold. Og i disse tilfellene er det riktig å avstå fra melkeprodukter. Dette bør imidlertid gjøres under veiledning fra kyndig helsepersonell. Her kan du lese mer om melkeproteinallergi hos baby.

Bør du unngå kål, erter og bønner i ammetiden?

Det er også svært vanlig at ammende mødre i Norge og andre vestlige land, rådes til å fjerne matvarer som gir mor luft i magen. Det er gjerne såkalte gassdannende matvarer som kålgrønnsaker (kål, blomkål og brokkoli), løk og belgfrukter som bønner, erter og linser. Disse inneholder ofte tungt fordøyelige karbohydrater som i stor grad passerer videre ned i tykktarmen hvor de blir mat til bakteriene. Bakteriene produserer gass og det er dette vi kaller «luft i magen». Dette betyr at mesteparten av disse gassdannende kostfaktorene ikke absorberes fra tarmen til blodet, men elimineres fra kroppen ved å passere gjennom tarmen. For at barnet skal få magesmerter av slik mat må deler av den gå over i morsmelken via mors blod. Det er derfor svært lite grunnlag for å si at alle bør ta bort alle disse sunne matvarene fra kostholdet sitt. Dette utelukker imidlertid ikke muligheten for at barnet kan reagere på enkeltmatvarer.

Ettersom det er vanskelig å vite om barnet har «vanlig» spedbarnskolikk eller gråten skyldes matvarereaksjon eller andre fysiske tilstander, er det svært viktig å ha en tett dialog med helsestasjon og lege. Da det er så store individuelle forskjeller og behov hos den enkelte baby og familie, er ikke alltid generelle råd tilstrekkelige.

Les også: Dette må du vite om barnet reagerer på melk

Fakta

  • Kolikk har en bred og uspesifikk definisjon som sier at barnet skal gråte minimum 3 timer i 3 dager eller mer i løpet av en uke i minimum 3 uker (Wessel, M A et al).
  • Kolikk er en såkalt eliminasjonsdiagnose. Andre sykdomstilstander skal være utelukket før man sier at barnet har kolikk.
  • Kolikk sier ikke sier noe om hva som er årsaken til babygråten. Den sier bare noe om at barnet gråter mye.
  • Kolikk skyldes trolig flere forhold; som barnets temperament, barnets evne til å regulere og bearbeide inntrykk fra omgivelsene, umodent mage-tarmsystem, etablering av bakteriekolonier i tykktarmen, stivheter i muskel-skjelett systemet, samspillet mellom baby og foreldre, samt spisesituasjonen til barnet (Turner, T L, et al.).  
  • Foreldre som har et kolikkbarn befinner seg i en svært krevende situasjon over lang tid. Da er det viktig at man noen å prate med. Man trenger en plan for hvordan man skal gå frem.