«Cravings» i svangerskapet – hva er det egentlig?

Mange gravide får såkalte «cravings» i løpet av svangerskapet. Det finnes ingen god norsk oversettelse, men kan best beskrives som en plutselig, intens lyst på spesifikke matvarer, i en avgrenset periode. Det kan til og med være matvarer man ikke likte så godt før man ble gravid.

Hvor vanlig er det?

Forskning viser at så mange som 50–80 % opplever «cravings» i løpet av svangerskapet. Det opptrer hyppigst rundt slutten av første trimester, øker gjennom andre trimester, og avtar gjennom tredje trimester. Man kan oppleve «cravings» selv om man ikke er gravid også, men det ser ut til å være et vanlig fenomen blant gravide.

Dersom du ikke har opplevd dette, er det også helt normalt og vil ikke påvirke graviditeten på noe vis.

Les mer: 5 vanlige spørsmål om mat til gravide

Dette får vi oftest «cravings» på

Du har kanskje sett gravide på film som får helt dilla på sylteagurker eller iskrem? Det er individuelt hva man får «cravings» på. Noen får enda mer lyst på sjokolade enn vanlig, mens andre får økt lyst på husmannskost. Du har kanskje hørt om dem som også får lyst på uspiselige ting, slik som kritt eller asfalt? Dette er egentlig en form for spiseforstyrrelse som kalles «pica», og regnes ikke som «cravings».

Forskning viser at dette er det gravide oftest rapporterer at de har «cravings» på:

• Sukkerrike matvarer
• Frukt
• Fruktjuice
• Meieriprodukter
• Salt mat

Blant de sukkerrike matvarene som rapporteres er det, kanskje ikke overraskende, sjokolade som oppgis hyppigst.

Les også: 3 gode grunner til å drikke melk når du er gravid

Får man «cravings» av en grunn?

En populær teori på hvorfor man opplever «cravings» er at man har mangel på et eller flere næringsstoffer, og at man dermed får ekstra lyst på matvarer som inneholder disse.

Det er ikke en dum tanke. I Norge får over halvparten av alle gravide i seg for lite av mineralet jod. Dette er svært bekymringsfullt da det kan påvirke barnets utvikling. Melk og meieriprodukter er den største kilden til jod, og matvarer som yoghurt, melk, brunost og prim er gode kilder til jod. Da hadde det jo vært praktisk om gravide fikk ekstra lyst på disse matvarene (og meieriprodukter er jo som vi ser på lista over populære matvarer å ha «craving» på). Men, forskningen kan ikke konkludere her.

Sjekk om du får i deg nok jod her

Når man ser på alle de matvarene gravide verden over hyppigst har «cravings» på, er det ikke matvarer som gir mest av næringsstoffene mange gravide mangler. Det er for eksempel lite hensiktsmessig å spise masse sjokolade hvis man har for lite jern, slik mange gravide har. Her trengs det derfor mer forskning.

Kosthold og graviditet går hånd i hånd

Kanskje er forklaringen så enkel som at gravide er ekstra sultne og at det i tillegg er mer sosialt akseptert å kose seg med ekstra mat i svangerskapet? Dette er også en teori.

Til tross for flere teorier på hvorfor gravide opplever «cravings», har ikke forskere klart å komme frem til noen konklusjon. Det kommer blant annet av at man ikke har noen god standardisert måte å måle «cravings» på.

Det er viktig at du som mamma har et sunt og variert kosthold i graviditeten. At du får i deg nok energi, vitaminer og mineraler er viktig både for deg og babyen, og kan påvirke barnets helse helt inn i voksenlivet.

Les mer: 7 matvarer du bør spise når du er gravid

Velg grove kornprodukter, magre meieriprodukter, magert kjøtt og fisk og rikelig med frukt og grønnsaker – og kos deg med maten! Det er lov å kose seg med godteri og snacks også når man er gravid, men det beste er å avgrense dette til for eksempel lørdag, slik at det ikke sklir helt ut når sulten (eller «cravingsene»!) tar overhånd.