Undersøkelser viser at mange nordmenn ikke får i seg nok av mineralet jod. Hvorfor er jod så viktig, og hvorfor er det heller ikke bra å få i seg for mye?
Jod er et næringsstoff som er viktig blant annet for normal forbrenning hos voksne, og som bidrar til normal vekst og utvikling av sentralnervesystemet hos barn.
Kroppen kan ikke produsere jod, og vi er derfor helt avhengige av å få tilført dette mineralet gjennom det vi spiser og drikker. Det finnes ikke så veldig mange gode jodkilder i kostholdet, og endringer i hva vi spiser har gjort at vi nå får i oss mindre jod enn tidligere.
De største kildene til jod i det norske kostholdet er hvit fisk som torsk og meieriprodukter. Dersom du spiser lite av disse matvaregruppene, kan det være du ikke får i deg nok jod.
De norske kostrådene anbefaler at vi spiser 2-3 middager med fisk i uka og har et daglig inntak av magre meieriprodukter. Med et daglig inntak mener helsemyndighetene tre porsjoner, altså 3 om dagen. For å bidra til å dekke anbefalt jodinntak bør minst to av tre om dagen være melk eller yoghurt.
Det finnes noe jod i andre matvarer også, slik som egg og enkelte typer plantedrikk. Dette bidrar også til det totale jodinntaket i kostholdet ditt.
Alvorlig jodmangel er heldigvis ikke utbredt i Norge. Likevel har det de senere årene blitt vist at mange nordmenn, spesielt kvinner, ikke når de daglige anbefalingene for jod. Dette kan få uheldige konsekvenser.
Tilstanden kan medføre utvikling av sykdommen struma som kjennetegnes ved synlig forstørret skjoldbruskkjertel. Ved langvarig jodmangel kan lavt stoffskifte (hypotyreose) utvikles.
Symptomene på lavt stoffskifte er vage, og inkluderer tretthet, søvnmangel, utmattelse og depresjon. Noen kan få hukommelsestap, vektøkning og smerter i ledd. Lavt stoffskifte kan imidlertid oppstå av andre årsaker, og tilstanden bør derfor kartlegges i samråd med lege, før man starter behandling.
Jodmangel kan være spesielt alvorlig hos gravide. Ny forskning fra Norge viser at selv mild til moderat jodmangel hos mor kan påvirke den kognitive utviklingen hos barn. Man har sett at dersom mor får i seg for lite jod under svangerskapet, kan barnet blant annet få økt risiko for forsinket språkutvikling.
Det er derfor ekstra viktig at gravide og ammende får i seg nok jod, ettersom barnet er helt avhengig av å få jod via mors kosthold. Undersøkelser viser også at det kan være viktig at mor allerede får i seg nok jod idet svangerskapet begynner. Derfor er det viktig å tenke på både jod og folat dersom man planlegger å bli gravid. Dersom mor spiser lite av fisk og/eller melk, kan det være aktuelt å vurdere jodtilskudd.
For høyt inntak av jod kan også medføre utvikling av struma, eller i noen tilfeller for høyt stoffskifte (hypertyreose). Et høyt inntak av jod vil imidlertid gjøre mindre skader enn et utilstrekkelig inntak, og vi tåler ganske store mengder av jod før det gjør betydelige skader (600 µg).
Forhøyet stoffskifte kan gi symptomer som hjertebank, svetting, irritabilitet, vekttap til tross for økt appetitt, søvnforstyrrelser og muskelsvakhet. Også her er det viktig å kartlegge den underliggende årsaken til tilstanden i samråd med lege.
For høyt jodinntak over tid kan også føre til overproduksjon av hormoner i skjoldbruskkjertelen (hypertyroidisme). Tilstanden kan være farlig ved underliggende hjertesykdom.
Akutt jodforgiftning er ikke vanlig, men kan forekomme ved inntak av for eksempel store doser tilskudd.