Hvordan får jeg nok jod?

Hvor mye jod trenger jeg?

Helsedirektoratet anbefaler et daglig inntak av jod på 150 mikrogram (µg) for barn over 10 år og voksne. Anbefalingene er noe lavere for små barn og noe høyere for gravide og ammende.

Vil du vite hvor mye jod du får i deg? Prøv vår jodkalkulator!

Hvor finner jeg jod?

Jod finner du i fisk og sjømat, spesielt i hvit fisk, som inneholder omlag 40-90 mikrogram jod per 100 gram. Melk og meieriprodukter er den største kilden til jod i kostholdet vårt, og ett glass melk inneholder om lag 15 mikrogram jod per 100 gram.

Matvarer som brød og kornvarer, kjøtt og kjøttprodukter, egg, frukt og grønnsaker, samt jodberiket salt inneholder noe jod og kan derfor brukes som et supplement i tillegg til fisk og meieriprodukter, men monner lite hver for seg.

Mel av tang og tare kan inneholde meget høye konsentrasjoner av jod og må brukes med forsiktighet. En knivsodd er nok!

Slik får jeg nok jod

Melk og meieriprodukter er den største kilden til både kalsium og jod i kostholdet vårt. Derfor har Helsedirektoratet konkretisert kostrådet der de anbefaler et daglig inntak av magre meieriprodukter. Deres nøkkelråd for å få nok jod er å innta tre porsjoner med melk og magre meieriprodukter daglig. I tillegg bør du spise fisk (husk hvit fisk) til middag minst 2-3 ganger i uken, i tillegg til annet sunt og variert kosthold.

Det har i lang tid vært antatt at nordmenn inntar nok jod, og det mangler derfor verdier for jodinnhold i en del norske matvarer.

Eksempler på innhold av jod i noen matvarer:

• En middagsporsjon hvit fisk/sei (ca. 270 g rå vekt) = 251 mikrogram
• En middagsporsjon fet fisk (175 g rå vekt) = 21 mikrogram 
• Ett glass melk (2 dl): 30 mikrogram
• Ett lite beger yoghurt (125 g) = 17,5 mikrogram
• En skive grovt brød med brunost (20 g) = ca. 40 mikrogram
• En skive grovt brød med gulost (20 g) = ca. 6 mikrogram 
• Ett kokt egg = 27 mikrogram

Hvorfor trenger jeg jod?

Jod inngår i produksjonen av skjoldbruskkjertel-hormonene T3 og T4. Disse hormonene regulerer stoffskiftet (metabolismen) vårt, og er i tillegg viktige for normal vekst og utvikling av sentralnervesystemet hos barn.

Har jeg jodmangel?

Alvorlig jodmangel er heldigvis ikke utbredt i Norge. Tilstanden kan medføre utvikling av sykdommen struma som kjennetegnes ved synlig forstørret skjoldbruskkjertel. Ved langvarig jodmangel kan lavt stoffskifte (hypotyerose) utvikles. Symptomene på lavt stoffsiktet er vage, og inkluderer tretthet, søvnmangel, utmattelse og depresjon. Noen kan få hukommelsestap, vektøkning og smerter i ledd. Lavt stoffskifte kan imidlertid oppstå av andre årsaker, og tilstanden bør derfor kartlegges i samråd med lege, før man starter behandling.

Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende siden barnet også vil få i seg for lite jod, noe som kan påvirke utvikling av hjernen og sentralnervesystemet. Konsekvensene av mild og moderat jodmangel er ikke godt kjent.

Kan jeg få for mye jod?

For høyt inntak av jod kan også medføre utvikling av struma, eller i noen tilfeller for høyt stoffskifte (hypertyreose). Et høyt inntak av jod vil i midlertid gjøre mindre skader enn et utilstrekkelig inntak, og vi tåler ganske store mengder av jod før det gjør betydelige skader (600 µg). Forhøyet stoffskifte kan gi symptomer som hjertebank, svetting, irritabilitet, vekttap til tross for økt appetitt, søvnforstyrrelser og muskelsvakhet. Også her er det viktig å kartlegge den underliggende årsaken til tilstanden i samråd med lege.

For høyt jodinntak over tid kan også føre til overproduksjon av hormoner i skjoldbruskkjertelen (hypertyroidisme). Tilstanden kan være farlig ved underliggende hjertesykdom.

Akutt jodforgiftning er ikke vanlig, men kan forekomme ved inntak av for eksempel store doser tilskudd.

Annen informasjon

Det er vanskelig å påvise jodmangel som årsak til ulike lidelser ved hjelp av en blodprøve. Jod må måles i døgnurin for best resultat.