Urovekkende lavt jodinntak blant norske kvinner

Norske undersøkelser viser at nesten halvparten av gravide får i seg for lite jod. Dette gjelder særlig dem som har et lavt inntak av melk, meieriprodukter og hvit fisk.

Nok jod er nødvendig for at fosteret skal vokse og utvikle seg normalt. Kvinner drikker i snitt mindre melk enn menn, og står derfor i fare for å få for lite jod. Norske menn får i snitt nok jod, men de som spiser lite hvit fisk og fiskeprodukter, og samtidig har et lavt inntak av melk og meieriprodukter, får trolig i seg litt for lite.

Vil du vite hvor mye jod du får i deg? Prøv vår jodkalkulator!

 
- Mild jodmangel, som er det vi som regel ser i Norge, kan ha påvirkning på barns mentale utvikling. Det kan blant annet påvirke barnets IQ og forsinke språkutviklingen, sier Liv Elin Torheim, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og leder for Nasjonalt råd for ernæring.

God jodstatus før graviditeten viser seg også å være viktig. Les mer om jod og gravide.

Nasjonalt råd for ernæring mener det er akutt behov for tiltak for å øke inntaket av jod. 

Hvordan vet jeg om jeg får nok jod?

I det norske kostholdet er det få gode kilder til jod. Bruker du lite meieriprodukter og hvit fisk er det sannsynlig at du kan ha et for lavt inntak av jod. For å øke inntaket kan du spise og drikke mer meieriprodukter, hvit fisk og egg. Dersom du av ulike årsaker ikke bruker melk og meieriprodukter, kan du trenge et kosttilskudd for å få nok jod.

- I tillegg til unge kvinner, gravide og ammende kan veganere, melke- og fiskeallergikere og innvandrergrupper som ikke drikker melk stå i fare for å få for lite jod, påpeker Torheim.

Lav jodstatus førte til mengdeanbefaling for meieriprodukter

Nasjonalt råd for ernæring mente situasjonen var urovekkende, og foreslo flere tiltak for å øke inntaket av jod i befolkningen. Ett av tiltakene som ble foreslått var at alt salt berikes med jod, også det som brukes av industrien. I dag er bare noe av saltet som selges i Norge tilsatt jod, og industrien har ikke lov til å benytte jodberiket salt i produksjonen av mat.

Det ble også foreslått å konkretisere kostrådet om et daglig inntak av magre meieriprodukter, og i 2017 fastslo Helsedirektoratet at tre porsjoner melk og meieriprodukter gir et godt bidrag til at vi skal få nok jod. 

- For voksne kan 5 desiliter melk og yoghurt om dagen være med og sikre jodinntaket, mens gravide trenger 8 desiliter. I tillegg anbefales det å spise fisk til middag 2-3 ganger i uken, gjerne hvit fisk, forteller Torheim.

- Vi har sett at melkeforbruket har gått ned over flere år, og vi stiller oss bak dette rådet. Ved å innta 5 desiliter melk og yoghurt kan du sikre inntaket av både jod og kalsium, og i tillegg få gode proteiner, B-vitaminer og fosfor, sier Ida Berg Hauge, daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

3 om dagen

Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd at vi har et daglig inntak av magre meieriprodukter. Et daglig inntak er spesifisert til tre porsjoner, altså 3 om dagen.

Jod er viktig for stoffskiftet

Vi trenger å få nok jod hele livet. I tillegg til å være sentralt for barns vekst og utvikling, er jod viktig for stoffskiftet vårt og energiomsetningen i kroppen. Les mer om hvor mye jod vi trenger og hvorfor jod er viktig.

Innhold av jod i en porsjon av noen utvalgte matvarer (µg=mikrogram):

• Ett glass melk (2 desiliter): 30 µg
• Gulost til en brødskive (20 gram): ca. 6 µg
• Brunost til en brødskive (20 gram): ca. 40 µg
• Ett lite beger yoghurt (125 milliliter): 17,5 µg
• Laks (ovnsstekt) til en middag (150 gram): 10 µg
• Lettsaltet torsk (kokt) til en middag (200 gram): 558 µg
• Fiskekaker til en middag (150 gram): ca. 110 µg
• Ett egg (kokt): 19 µg