Derfor hører norsk melk hjemme i et bærekraftig kosthold

Melk

Emner

I krisetider endrer vi hvordan vi forholder oss til maten vi spiser, det har koronavirus-pandemien nylig vist oss. Myndighetene ønsker at vi skal produsere mest mulig mat til egen befolkning i Norge, og har gjennom en bærekraftsrapport slått fast at melk hører hjemme i et bærekraftig norsk kosthold. Hvordan er holdningene til dette nå?

Et bærekraftig kosthold gir oss de næringsstoffene vi trenger, samtidig som det vi velger å spise ikke ødelegger for kloden hverken i dag eller for fremtiden. Norsk melk og meieriprodukter regnes som bærekraftige ettersom dette er sunn mat som bidrar til god folkehelse, og som vi kan produsere i Norge ut ifra våre naturgitte ressurser.

Unge kvinner mer positive til melk

Etter at koronavirus-pandemien slo ned i samfunnet har den norske befolkningen blitt klart mer positive til melk og meieriprodukter generelt, og til melkeproduksjon som en del av en bærekraftig og sunn matproduksjon spesielt.

Disse endringene er størst blant unge kvinner i aldersgruppen 18-29 år, hvor andelen som svarer at de er enig i utsagnet «Melk og andre meieriprodukter er en naturlig del av et bærekraftig kosthold» har økt betraktelig siden forrige måling i november 2019*. Å mene at melk hører hjemme i et bærekraftig kosthold er de heller ikke alene om.

Les mer: Disse næringsstoffene får du fra melk

Derfor bør magre meieriprodukter være en del av et bærekraftig kosthold

I 2017 fant Nasjonalt råd for ernæring at det å følge kostrådene våre, inkludert rådet om å innta magre meieriprodukter daglig, er et bærekraftig valg.

Helsemyndighetenes 12 kostråd er basert på all tilgjengelig forskning på mat og helse. Disse kostrådene skal veilede oss til å gjøre smarte matvalg i hverdagen, slik vi kan øke sjansene våre til å ha god helse lengst mulig. Ett av rådene er at vi bør spise magre meieriprodukter hver dag, helst tre daglige porsjoner. Melk og meieriprodukter bidrar med mer enn seks viktige næringsstoffer som vi trenger hver dag, og er blant annet de største kildene til både jod og kalsium i det norske kostholdet.

I rapporten «Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv» konkluderte Nasjonalt råd for ernæring med at det blant annet er hensiktsmessig å produsere og å spise magre meieriprodukter i Norge, både med tanke på helse og bærekraft. At det å spise litt sunnere også er et bærekraftig valg er en god nyhet.

At norsk melk og norske meieriprodukter er bærekraftige i Norge er det flere grunner til.

Les mer: Så mye melk anbefaler myndighetene hver dag

Drøvtyggere er viktige for norsk matproduksjon

Verdens befolkning øker og det må derfor produseres mer mat. Alle land har ulike forutsetningene for å produsere mat, men hvert land bør optimalisere sin egen matproduksjon ved å ta i bruk ressursene de har tilgjengelig. Særegne norske rammebetingelsene for matproduksjon må tas i betraktning når vi diskuterer hvorvidt kostrådene våre er bærekraftige.

I Norge har vi lav grad av selvforsyning (ca. 50 %). Dette skyldes at vi har utfordringer med klimaet, i tillegg til en svært liten andel dyrkbart areal. Mesteparten av den dyrkbare arealet er bedre egnet til gressproduksjon enn til dyrking av mat. Omtrent halvparten av landet vårt er i tillegg egnet til utmarksbeite. Gress og beite er ressurser som kua som drøvtygger kan utnytte slik at vi kan få næringsrik mat som melk og kjøtt.

Norsk melkeproduksjon med "superkua"

I Norge bruker vi for det meste kombinasjonsrasen Norsk rødt fe i melkeproduksjonen, og omlag 70 % av kjøttproduksjonen stammer fra denne rasen. Dette gjør at klimagassutslippene per kilo melk eller kjøtt blir lavere enn om vi hadde brukt egne spesialiserte raser.

Den norske kombikua har også god helse, høy fruktbarhet og lav dødelighet. Takket være Norges satsing på god dyrehelse bruker norske bønder minst antibiotika av alle land i Europa. God dyrehelse er også bra for klimaregnskapet fordi friske dyr produserer mer og bedre melk. Det gjør at svært lite av melken som produseres her i landet går til spille.

Felles innsats for et bærekraftig landbruk

Som for annen matproduksjon fører også melkeproduksjon til klimagassutslipp, men det jobbes kontinuerlig for at utslippet skal bli så lavt som mulig. Norsk landbruk har faktisk igangsatt en felles klimasatsing for reduksjon av klimagassutslipp på hvert enkelt gårdsbruk, Klimasmart Landbruk.

Det jobbes også for å øke andelen norskprodusert fôr. Et eksempel er forskningssenteret Foods of Norway der det utvikles nye proteinrike fôrprodukter fra blant annet trær, tang og tare. Naturlige bioressurser som i seg selv er uegnet til menneskemat, kan dermed i fremtiden bli bærekraftige fôringredienser.

Slik spiser du mer bærekraftig

For å spise mer bærekraftig bør vi alle i større grad følge kostrådene, og med det spise en god del grønnere. Det er også viktig at vi begrenser inntaket av usunn mat som gir oss masse energi, men få næringsstoffer. At melk og meieriprodukter hører hjemme i et bærekraftig norsk kosthold underbygges av både bærekraftrapporten fra Nasjonalt råd for ernæring (2017) og de offisielle kostrådene i Norge.

Les mer: Vegetarkosthold blir bedre med meieriprodukter

En stor andel av maten som produseres i Norge kastes og mesteparten av matsvinnet skjer hos forbruker (58 %). Når vi ønsker å ha et bærekraftig kosthold bør vi derfor redusere vårt eget matsvinnet.

Les mer: Tips til hvordan du kan bruke mat du ellers ville kastet

Kildehenvisninger

*Indeksmåling av holdninger gjennomført november 2019 og mars/april 2020. Utført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

Fakta

I sin bærekraftvurdering av kostrådene la Nasjonalt råd for ernæring følgende forutsetninger til grunn:

Norsk selvforsyningsgrad skal minimum opprettholdes og helst øke.
Norge er en del av et globalt matvaremarked som vi ikke kan, eller bør isolere oss fra.
Vi må ta utgangspunkt i dagens norske, produksjonsspesifikke rammebetingelser og produksjonsmetoder.

Helsedirektoratets kostråd

Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
Spis grove kornprodukter hver dag.
Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.
Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
Velg vann som tørstedrikk.
Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.