Hva vet vi om inntak av meieriprodukter og kreft?

Mange faktorer påvirker utviklingen av kreft, inkludert gener, miljø og ulike livsstilsvalg. De to faktorene som anses som viktigst i forhold til livsstil og utvikling av kreft, er fedme og alkohol. Både det vi velger å spise og drikke kan påvirke risikoen for kreft og flere andre sykdommer.

Kosthold og kreft

Det forskes mye på kosthold og ulike matvarers betydning for utvikling av kreft, men det er enda mye vi ikke vet om i denne sammenhengen. Det kommer stadig nye enkeltstudier, men siden disse kan peke i ulike retninger er det viktig å se på forskningsoppsummereringer,  siden disse gir en helhetlig vurdering av all tilgjengelig forskning. Heldigvis oppsummerer både helsemyndigheter og offentlige organisasjoner forskningen i rapporter og konkrete kostråd. 

World Cancer Research Fund (WCRF) er et slikt uavhengig forskningspanel bestående av mange av verdens fremste eksperter på kreft. De vurderer den beste tilgjengelige forskningen på matvarer i forhold til kreftrisiko og sammenfatter dette i offentlig tilgjengelige rapporter. Disse rapportene blir blant annet brukt som grunnlag for de nordiske kostrådene.

De norske kostrådene er utformet for å forebygge overvekt og livsstilssykdommer, og fremme god helse. Et av kostrådene er at man bør ha et daglig inntak av magre meieriprodukter, nærmere konkretisert til tre porsjoner om dagen. Les mer om kostrådene her.

Melk og meieriprodukter og kreft

Den siste rapporten fra WCRF om kosthold, trening og kreft kom i 2018, og inkluderer en egen del om «Kjøtt, fisk og meieriprodukter og risiko for kreft». Denne rapporten sammenfatter internasjonal forskning, og gir oversikt over hvordan inntak av kjøtt, fisk og meieriprodukter kan påvirke risikoen for å utvikle ulike krefttyper.

Når det gjelder melk og meieriprodukter var det nok forskning tilgjengelig til at rapporten kunne konkludere i forhold til tykk- og endetarmskreft, prostatakreft og brystkreft. Dette er de tre mest vanlige kreftformene i Norge. 

• Tykk- og endetarmskreft: her konkluderte forskerne med at det er godt grunnlag for å si at inntak av meieriprodukter reduserer risikoen for tykk- og endetarmskreft. Mulige årsaker til dette er det høye innholdet av kalsium, i tillegg til innholdet av melkesyrebakterier i noen meieriprodukter.
• Prostatakreft: her fant forskerne at det er for få studier med for sprikende resultater til at man kan konkludere i forhold til om det er en sammenheng mellom et inntak av melk og meieriprodukter, og økt risiko for prostatakreft. Det finnes både studier som har funnet en sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, eller kalsium, og økt risiko for prostatakreft, og studier som ikke har funnet en slik sammenheng. Den samlede dokumentasjonen tilsier likevel ikke at man bør endre på kostrådene slik de er i dag.
• Brystkreft: her konkluderte forskerne med at summen av forskning antyder at totalt inntak av meieriprodukter enten kan redusere risikoen for brystkreft (før overgangsalder), eller ikke er forbundet med risiko for brystkreft (etter overgangsalder).

Oppsummert er det altså god grunn til å fortsette å spise i tråd med de norske kostrådene. Å følge disse rådene er også det generelle rådet fra Kreftforeningen.

Melk, yoghurt og ost inneholder flere viktige næringsstoffer, som proteiner, kalsium, jod og vitamin B2 og vitamin B12, som kroppen din trenger å få tilført fra kostholdet. Ved å spise magre meieriprodukter sammen med grove kornprodukter, fisk og rikelig med frukt og grønnsaker, gjør du en god innsats for helsen din.

3 om dagen

Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd at vi har et daglig inntak av magre meieriprodukter. Et daglig inntak er spesifisert til tre porsjoner, altså 3 om dagen.