På engelsk er frokost «breakfast», som kan oversettes med å «bryte fasten». Etter en natt uten mat og drikke, er kroppen i fastemodus og sparer på energilagrene. Når vi spiser frokost bryter vi denne fasten, og kroppen aktiveres igjen.
Melk inneholder karbohydrater og proteiner som gir energi. Helsedirektoratet anbefaler at 45-60 % av energien vi spiser skal komme fra karbohydrater. Det anbefales å velge grove karbohydrater, som grovt brød, kornblandinger, frukt og grønnsaker, fremfor fine karbohydrater.
I følge Helsedirektoratet bør proteiner bidra med 10-20 % av energiinntaket vårt. For dem over 65 år bør protein gi 15-20 % av energien. Vi trenger i gjennomsnitt 1,1 gram protein per kilo kroppsvekt. Grovt sett har animalske matvarer som kjøtt, fisk, melk og egg proteiner av høyere kvalitet enn vegetabilske matvarer som frukt, kornprodukter og nøtter. Her kan du lese mer om proteiner.
Energiomsetning, eller forbrenning, handler om prosessen hvor kroppen bruker det du spiser og drikker til å lage energi. Både kalsium, jod, B2, B12 og fosfor bidrar til normal energiomsetning og i så måte er melk en gavepakke, da melk inneholder alle disse stoffene. Proteiner i melk bidrar til vekst og vedlikehold av muskler, og kalsium bidrar til normal muskelfunksjon. Mer informasjon om næringsstoffer i melk finner du her.
Basert på forskning er det begrenset hva man kan si om frokostens betydning i risiko for økt kroppsvekt, utvikling av diabetes, samt risiko for hjerte-/karsykdommer (inklusiv slag). Det er holdepunkter for at frokost ikke forbedrer vekttap, sannsynligvis fordi man kompenserer med å spise mer senere på dagen. Samtidig kan frokost bidra til et sunnere spisemønster som muligens kan være gunstig for helsa på andre måter. Flere studier er nødvendige for å få større klarhet i dette. Det er indikasjoner på at det å spise frokost daglig kan redusere risikoen for sykdommer som er relatert til blodsukkerregulering, som diabetes. Videre kan en daglig frokost være nyttig for å fremme sunne kostvaner gjennom hele dagen.
St-Onge MP og medarbeidere. Meal Timing and Frequency: Implications for Cardiovascular Disease Prevention: A Scientific Statement From the American Heart Association. Circulation. 2017 Feb 28;135(9):e96-e121