Hei!

Lyst på matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen?

Vil du melde deg på nyhetsbrev fra Melk.no?

Neste artikkel 2/

Verdt å vite om ost til barn

Skrevet av Thea Myklebust-Hansen

Ost kommer i mange varianter og er en god kilde til flere næringsstoffer barn trenger hver dag. Hva anbefales når det gjelder ost til barn?

Gulost og brunost, kremost og smøreost, muggoster og smeltet ost. Finnes det oster som er bedre egnet for barn enn andre, og når kan egentlig de aller minste få smake på disse ostene? Vi gir deg noen gode råd.

Når kan de aller minste begynne med ost?

De aller minste anbefales å vente med å få kumelk til de er over 12 måneder gamle. Dette er fordi melk ikke er noen god kilde til jern, og man vil at de små magesekkene skal fylles med mest mulig jernrik mat som brød og grøt, til de blir litt større og spiser mer variert (og dermed også får i seg mer jern). Når det gjelder ost kan dette imidlertid gis før 12 måneder, ettersom det gjerne gis på brødskive, som er en kilde til jern.

Les også: Gode råd om introduksjon av fast føde 

Fete eller magre oster?      

Helsemyndighetene anbefaler at barn over 12 måneder følger de samme kostrådene som for voksne. Når det gjelder meieriprodukter anbefales det et daglig inntak av 3 porsjoner magre meieriprodukter. 2 av 3 porsjoner anbefales å være melk, syrnet melk eller yoghurt, da disse er gode kilder til mineralet jod, som mange nordmenn ikke får i seg nok av. Ost kan gjerne inngå som 1 av 3 om dagen. Det anbefales at man fortrinnsvis velger de magre ostetypene, og både gulost, brunost og smøreost finnes i dag i magre varianter.

Har du imidlertid et småspist barn som trenger litt ekstra energi, kan det være lurt å velge fetere meieriprodukter. Det handler om helheten i kostholdet. Er du bekymret for om barnet legger tilstrekkelig på seg, anbefales det at du tar kontakt med fastlege eller helsestasjon.

Les mer: hvilken melk skal man gi til barna?

Gulost og brunost til barn

Ost er næringsrik mat for de små. Gulost er rik på kalsium, mens brunosten også er rik på jod. Generelt er ost en god kilde til proteiner og vitamin B12, og vil også gi påfyll av vitamin B2, kalium og fosfor.

De aller minste synes kanskje det er vanskelig å få osteskivene til å ligge på brødskiva, men etter hvert blir særlig gulost en klar favoritt for mange barn

Brunoster søte på grunn av et høyere innhold av melkesukker. Det kan være lett å tro at disse er tilsatt ekstra sukker, men det er de ikke.

Smørbare oster og prim

Det finnes en rekke smørbare oster som krem- og tubeeoster på markedet, og de varierer i fett- og saltinnhold.

Helsedirektoratets vedlegg til veileder for mat og måltid i barnehagen gir en oversikt over hva slags pålegg som gjerne kan gis hver dag, og hvilket pålegg man bør gi sjeldnere.

Smøre- og tubeoster krysses av for pålegg man kan gi hver dag. Prim er som regel tilsatt sukker, og bør gis noe sjeldnere (for eksempel ukentlig).

Både gulost, brunost, tubeost og kremost ligger relativt likt på saltinnhold når man ser på porsjonsstørrelser, og innholdet er godt under anbefalt maksinntak for salt for barn. Disse ostene er fine oster å starte med til barna.

Den største forskjellen mellom gulost, brunost, kremost og smøreost når det gjelder næringsinnhold er at gulosten har klart høyere protein- og kalsiuminnhold enn de andre, og brunosten har høyere jodinnhold. Vanlig brunost og gulost vil gi litt mer næring enn smørbare oster. Husk at variasjon er viktig i et sunt kosthold, også når det gjelder pålegg. For de aller minste er det også viktig å få smake på ulike smaker og konsistenser.

Upasteuriserte oster og muggoster

I ostedisken kan vi finne både pasteuriserte og upasteuriserte oster. Dette skal stå på pakken. Gravide, og sårbare grupper slik som personer med nedsatt immunforsvar anbefales ikke å spise upasteuriserte meieriprodukter. Sårbare grupper anbefales også å være forsiktig med halvmyke og myke muggoster som brie og blåmugg, selv om de er laget av pasteurisert melk.

Du kan lese mer om oster til gravide her.

Helsemyndighetene verken anbefaler eller fraråder upasteuriserte oster til små barn. Som et føre-var-prinsipp kan man gjerne være litt mer forsiktig med upasteuriserte meieriprodukter til de aller minste barna.

For litt større barn kan modne oster være litt av en smaksfest! Muggoster som brie, camembert og blåmuggoster smaker uvant for de fleste første gang man smaker på det. Men la barna prøve om de er nysgjerrige, og ikke gi opp etter ett forsøk. Smaken utvikler seg og plutselig kan det hende barnet ditt får en ny påleggsfavoritt.

Disse ostene har ofte ekstra høyt salt- og fettinnhold. De kan derfor gjerne spares til en gang iblant, for eksempel når dere skal kose dere litt ekstra.

Smeltet ost

Ostesmørbrød er et fint alternativ til ost på brødskiva - også for barn. Ost har samme næringsinnhold, smeltet som kald. Det er mengden og typen ost som bestemmer fett- og energiinnhold. Velg gjerne magre ostetyper og pass på å ikke bruke så mye mer ost enn du ville gjort på en vanlig skive, dersom du lager ostesmørbrød til hverdags.

ERNÆRINGSRÅDGIVERENS TIPS
Ernæringsrådgiverens tips

Både gulost, brunost, tubeost og kremost ligger relativt likt på saltinnhold når man ser på porsjonsstørrelser, og innholdet er godt under anbefalt maksinntak for salt for barn. Disse ostene er fine oster å starte med til barna.

Merk at en porsjonsstørelse ost i skiver er på 20 gram, mens en porsjonsstørrelse for smørbare oster regnes til 10 gram. Dersom man har veldig mye smørbar ost på skiva vil man også øke saltinnholdet. Smaken kan være like spennende og god for et lite barn selv om det kun er et tynt lag på skiva!