Jod er viktig både før, under og etter svangerskapet
Ønsker du å bli gravid, er gravid eller ammer? Da er det viktig å huske på å få i seg nok jod.
Hva er jod?
- Jod er et mineral som kroppen får tilført gjennom maten vi spiser
- Mineralet bidrar til normal forbrenning hos voksne, og normal vekst hos barn
- Nok jod er viktig for utviklingen av fosterets hjerne og nervesystem
- Fosteret i magen, og barn som ammes, er avhengig av mors jodinntak for å få i seg nok
- Et kosthold som gir nok jod er viktig allerede før svangerskapet
For lite jod kan påvirke barnets utvikling
Halvparten av gravide og ammende i Norge får i seg for lite jod. Årsaken er at jod finnes hovedsakelig i meieriprodukter og hvit fisk, og kvinner i Norge spiser mindre av dette enn før.
Studier fra Norge har vist at selv mild til moderat jodmangel kan være uheldig for barnets utvikling, og det er derfor viktig å være bevisst på å få i seg nok jod. For lite jod hos mor kan blant annet føre til forsinket språkutvikling og adferdsproblemer hos barnet.
Her kan du sjekke om du får i deg nok jod
Viktig også før man blir gravid
Mye tyder på at det er gunstig å bygge opp et godt jodlager allerede før man blir gravid, dette støttes blant annet av studier fra Den norske mor-, far-, og barnundersøkelsen (MoBa).
Jod inngår i produksjon av hormoner i skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene bidrar både til kroppens energiomsetning, men også til produksjon av nerveceller hos foster. Derfor er det viktig å få i seg tilstrekkelig med jod også i en periode før man blir gravid. Da har man nemlig et jodlager når man går inn i graviditeten, som sørger for at man får laget nok stoffskiftehormoner.
Slik får du i deg nok jod
- De største kildene til jod er meieriprodukter og hvit fisk
- Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser 3 porsjoner meieriprodukter hver dag. 2 av 3 anbefales å være melk, syrnet melk eller yoghurt da, disse er gode kilder til jod.
- Brunost og prim er også gode jodkilder
- Hvit saltvannsfisk slik som torsk, sei og hyse, er gode kilder til jod. Hvit fisk kan inkluderes som pålegg, eller til middag.
- Egg vil også bidra med jod, og bør inkluderes i kostholdet.
- Spiser du 3 om dagen, samt hvit fisk til middag 1-2 dager i uken, og har noe egg i kostholdet, vil du kunne dekke jodbehovet gjennom maten.
Hvit fisk + melk = sant
Dersom du følger kostrådene og spiser 3 om dagen med meieriprodukter, samt hvit fisk til middag 1-2 ganger i uken, og samtidig inkluderer noe egg i kostholdet, vil du få i deg nok jod.
3 om dagen vil si tre porsjoner meieriprodukter om dagen, og kan for eksempel være to glass melk og en yoghurt. Det kan også være melk på frokostblanding, en yoghurt og en brødskive med brunost, i løpet av dagen.
Les også: 5 vanlige spørsmål om mat for gravide
Hva med kosttilskudd?
Dersom du ikke klarer eller ønsker å øke inntaket av hvit fisk og meieriprodukter, bør du vurdere et kosttilskudd i samråd med helsepersonell. Det er imidlertid viktig å påpeke at å følge kostrådet om meieriprodukter og fisk også har mange andre fordeler for mor og barn enn bare jod. Meieriprodukter er for eksempel også kilde til proteiner, kalsium og B-vitaminer.
Kvinner som ønsker å bli gravide, er gravide eller ammer, anbefales også å følge kostrådene fra Helsedirektoratet, som legger stor vekt på mye frukt, grønnsaker, meieriprodukter med mindre fett, fisk, magert kjøtt, grove kornprodukter, og begrenset inntak av salt og sukker.
Les mer: Spis deg til et sunt svangerskap
KILDEHENVISNINGER
Dahl, L et al. (2009) Comprehensive Handbook of Iodine; Academic Press: London, UK, pp. 345–352.
Nasjonalt råd for ernæring (2016) Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. IS-0591.
Henjum S, Abel MH, Meltzer HM, Dahl L, Alexander J, Torheim LE, Brantsæter AL. Er inntaket av jod i befolkningen tilstrekkelig? Tidsskr Nor Laegeforen. 2019 Jan 28;139(2).
Markhus MW et al. Maternal Iodine Status is Associated with Offspring Language Skills in Infancy and Toddlerhood. Nutrients. 2018 Sep 9;10(9).
Abel MH et al Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Nutr. 2017 Jul;147(7):1314-1324.
Abel MH et al. Maternal Iodine Intake and Offspring Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: Results from a Large Prospective Cohort Study. Nutrients. 2017 Nov 13;9(11).
Abel MH et al. Language delay and poorer school performance in children of mothers with inadequate iodine intake in pregnancy: results from follow-up at 8 years in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Eur J Nutr. 2018 Nov 12.
Aakre I et al. Sufficient iodine status among Norwegian toddlers 18 months of age - cross-sectional data from the Little in Norway study. Food Nutr Res. 2018 Oct 25;62.
Nerhus I et al. Iodine status in Norwegian preschool children and associations with dietary iodine sources: the FINS-KIDS study. Eur J Nutr. 2018 Jul 4.
Brantsæter AL et al. Inadequate Iodine Intake in Population Groups Defined by Age, Life Stage and Vegetarian Dietary Practice in a Norwegian Convenience Sample. Nutrients. 2018 Feb 17;10(2).
Helsenorge.no: Viktig å få nok jod
Helsedirektoratet: Kosthold for gravide
Helsenorge: Kostråd om melk og meieriprodukter
Forskning.no, innlegg fra Nasjonalt råd for ernæring: Gode grunner til å ha melk og sjømat i kostholdet
