En stor andel gravide og ammende tror jodberiket salt er den viktigste kilden til jod, men det er faktisk meieriprodukter og fisk som bidrar med mest av jod i kostholdet vårt.
Nasjonalt råd for ernæring skriver i et innlegg på forskning.no at «Kunnskap om jod og hvilke kilder som finnes til jod, er mangelfull både blant helsepersonell, gravide og ammende og sannsynligvis i befolkningen generelt.»
Jod er helt sentralt for utvikling av nervesystemet og hjernen hos fosteret og hos små barn og for energiomsetningen gjennom hele livet. Å sikre et godt jodlager før graviditeten starter ser ut til å være mer optimalt, enn å starte med jodtilskudd i svangerskapet hos kvinner med mild- til moderat mangel, ifølge Helsedirektoratet.
I følge en studie i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus er kunnskapsnivået om jod-anbefalinger og kilder til jod lavt, både blant gravide og ammende kvinner. En stor andel gravide og ammende tror at salt er den viktigste jodkilden i kostholdet (41 % av gravide og 46 % av ammende).
I følge studien hadde over halvparten av de ammende lav eller ingen kunnskap om jod. Blant gravide var tallene enda mer alvorlige: Hele 74 % visste lite eller ingenting om jod.
Jod finnes i få matvarer, og enda færre regnes som gode kilder til jod. I følge en jodrapport fra Nasjonalt råd for ernæring er melk, meieriprodukter og fisk de største kildene til jod i Norge.
Salt inneholder lite, mens tang og tare kan ha svært mye jod
I mange land utgjør jodberiket bordsalt en viktig kilde til jod, men dette gjelder ikke i Norge. I Norge er det nemlig bare tillatt å berike bordsalt med fem milligram jod per kilogram, og det er ikke tillatt å berike salt til bruk i industrien. Til sammenligning blir det i Sverige tilsatt ti ganger større doser jod i saltet.
Flere tang- og spesielt taresorter inneholder svært høye mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler være forsiktige ved bruk av tørkede tang- og taretilskudd der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt. Det totale daglige inntaket av jod for voksne bør ikke overskride 600 µg/dag.
Helsedirektoratets kostråd om meieriprodukter sier «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet». I forklaringen til kostrådet står det at melk og meieriprodukter er en viktig kilde til protein, jod, kalsium, B2 (riboflavin), vitamin B12 (kobalamin). Et daglig inntak av magre meieriprodukter er videre spesifisert til 3 porsjoner og dette kan bidra til at vi får i oss nok av disse næringsstoffene.
Helsedirektoratet: Kosthold for gravide
Helsenorge: Kostråd om melk og meieriprodukter
Forskning.no, innlegg fra Nasjonalt råd for ernæring: Gode grunner til å ha melk og sjømat i kostholdet
Rapport fra Nasjonalt råd for ernæring: Risiko for jodmangel i Norge - Identifisering av et akutt behov for tiltak