Meierileksikon

Oppslagsverk for meieriprodukter, næringsstoffer, produksjonsprosesser, mikroorganismer og tilsetningstoffer.

Lettmelk

Lettmelk, en melkemugge og to glass

Lettmelk er melk som er homogenisert og lavpasteurisert med et standardisert fettinnhold på 0,5, 0,7, 1,0 eller 1,2% fett, avhengig av produsent. Det finnes også laktoseredusert og laktosefri lettmelk i tillegg til langtidsholdbar og økologisk melk på det norske markedet.

Fremstilling av lettmelk

Lettmelk er standardisert til et fettinnhold på 0,5, 0,7, 1,0 eller 1,2%, avhengig av produsent. Vanlig lettmelk med 0,5 eller 0,7% fett er også beriket med 0,4 mikrogram vitamin D per 100 g melk, mens den økologiske lettmelken ikke er tilsatt vitamin D.

Lettmelken er vanligvis både homogenisert og lavpasteurisert. Det finnes også langtidsholdbar lettmelk i norske butikker. Denne er ultrapasteurisert og aseptisk tappet på steril emballasje. Dette gjør at den langtidsholdbare melken kan oppbevares i romtemperatur inntil åpning. Etter at kartongen er åpnet, er melken holdbar i omtrent 1 uke.

Laktoseredusert lettmelk

Laktoseredusert lettmelk inneholder 0,2% laktose mens vanlig lettmelk inneholder 4,6% laktose. Melken produseres ved at mesteparten av melkesukkeret (laktosen) spaltes til glukose og galaktose ved hjelp av enzymet laktase. Det gir melken en noe søtere smak enn vanlig lettmelk, selv om sukkermengden er den samme.

Laktosefri lettmelk

Laktosefri lettmelk inneholder mindre enn 0,01 g/100 g laktose. Laktosen i melken fjernes i to trinn. Først ultrafiltreres skummet melk slik at en del av laktosen fjernes. Deretter standardiseres melken ved at fløte tilsettes til riktig fettprosent (1,2%). Resten av laktosen i denne lettmelken spaltes ved å tilsette enzymet laktase. Laktosefri lettmelk inneholder 3,1% karbohydrater hvorav det meste er de enkle sukkerartene glukose og galaktose som kommer fra spaltet laktose.
Både den laktosereduserte og den laktosefrie melken homogeniseres og pasteuriseres ved ultra høy temperatur (UHT) før melken fylles i riktig emballasje. Melken har derfor ekstra lang holdbarhet.

Oppbevaring og holdbarhet:

Lavpasteurisert melk er ferskvare med en holdbarhet på 13 dager. Langtidsholdbare produkter som er ultrapasteurisert har holdbarhet på opptil 6 måneder forutsatt at de ikke er åpnet. Etter åpning er produktene holdbare i omlag 1 uke. Kvaliteten garanteres ut holdbarhetsperioden, forutsatt riktig behandling og oppbevaring i uåpnet pakning. Melken kan likevel være bra også etter holdbarhetsdatoen. Hvor lenge produktet holder akseptabel kvalitet henger sammen med både forhold i selve prosessen, råstoffets kvalitet og ikke minst kjølekjeden og forbrukers håndtering. Normalt vil forbrukeren ved å lukte og/eller smake på melk og fløte selv kunne vurdere om den fortsatt kan brukes.

Ideell oppbevaringstemperatur er 0-4 °C, det kreves i butikk, under transport og hjemme. Melk bør ikke stå i sollys. Kartongen bør være lukket for den tar lett smak fra andre matvarer.

Melk kan fryses i kartongen i inntil 6 måneder og tines langsomt i kjøleskap. Bruk den da til baking og matlaging ettersom den friske melkesmaken endres ved frysing.

Forbruk av lettmelk

Lettmelk med 1,0 eller 1,2% melk er fortsatt det vi drikker mest av i Norge, men vi kjøper stadig mer av lettmelken med 0,5 eller 0,7% fett.

Brukertips i matlagingen

Melk brukes blant annet i baking, sauser/stuinger, grøter, melkedesserter og drikker. Helmelk eller lettmelk gir den fyldigste smaken til rettene. Den laktosereduserte melken kan brukes på samme måte som vanlig melk, men er litt søtere på smak, og det vil kunne prege enkelte retter.

Melk kan lett svi seg ved koking og man bør derfor følge nøye med. Velg en tykkbunnet kjele, gjerne av aluminium, jern eller med non-stickbelegg, kok opp på svak/middels varme og bruk aldri lokk på kjelen. Unngå metallredskaper i kjelen, da melkemat er spesielt utsatt for ubehagelig smak som kan oppstå. Velg sleiver/visper av tre eller plast.

Myndighetene i Norge anbefaler at man til daglig bruker de magre melkevariantene deriblant lettmelk. De magreste melketypene har nesten like høyt innhold av næringsstoffer som helmelk, selv om mesteparten av fettet er fjernet. Til matlaging og av og til ellers kan man selvsagt unne seg litt helmelk.