Melk.no/Kosthold og helse/Kosthold for barn og unge

5 vanlige spørsmål om mat til små barn

Det er mange som lurer på hva som er et sunt kosthold for små barn. Det er lett å bli forvirret når så mange mener så mye om kosthold, og man bare vil det beste for barna. Her svarer vi på noen vanlige spørsmål.

1. Hvilken yoghurt er best til barn?

Barn kan få yoghurt fra de er 10 måneder gamle, og små barn anbefales å få inntil 5-6 dl yoghurt eller melk per dag.

Yoghurt naturell har fått en oppsving, da mange ønsker seg rene produkter uten tilsatt sukker eller kunstig søtning. Yoghurt naturell, gjerne toppet med bær, oppkuttet frukt og korn, er et ypperlig valg til barn.

Det finnes i tillegg mange yoghurter med frukt, bær eller andre smaker som er helt uten tilsatt sukker, eller som har lite tilsatt sukker.

Noen yoghurter har kunstig søtning. Dette anbefales ikke for barn under 3 år, av et føre-var-prinsipp. Det finnes imidlertid også mange yoghurter med lite tilsatt sukker og uten kunstig søtning, som er gode valg for de minste barna.

De fleste barneyoghurter har nemlig mindre tilsatt sukker enn annen smaksatt yoghurt. Yoghurt bidrar totalt med lite sukker i små barns kosthold, viser kostholdsundersøkelser som Småbarnskost 3 (2020), fra Folkehelseinstituttet.

Les mer: Yoghurt er ikke en sukkerbombe for barn

Uansett om man velger naturell yoghurt eller yoghurt med smak og lite tilsatt sukker har yoghurt en naturlig rolle i et sunt og daglig kosthold. Yoghurt er kilde til både kalsium og jod og anbefales av Helsedirektoratet som del av deres kostråd om tre porsjoner meieriprodukter hver dag.

2. Er smøreost usunt?

Smøreost har vært et omdiskutert pålegg til barn den siste tiden. Smøreost trekkes frem som mindre næringsrik enn vanlig ost, og med flere tilsetningsstoffer.

Smøreosten er laget av vanlig gulost og er tilsatt blant annet vann og smeltesalter slik at den får myk konsistens. Siden osten tilsettes vann blir konsentrasjonen av proteiner og andre næringsstoffer noe lavere enn i vanlig gulost. Smøreost er for mange imidlertid ikke en erstatning for vanlig ost, men et pålegg man kan variere med. Smøreost er ofte godt likt av barn, er lett å smøre for barna, og er praktisk å ha med på tur.

3. Kan barn få brunost i matpakken?

Det korte svaret er ja.

Vanlig brunost er, i motsetning til det mange tror, ikke tilsatt sukker. Sukkeret i den vanlige brunosten er laktose, eller melkesukker, som finnes naturlig i osten sammen med flere vitaminer og mineraler. Brunost er for eksempel en god kilde til både jod og kalsium.

Det er tilsatt sukker helsemyndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av, da dette ikke gir annet enn ekstra energi og søtsmak. Naturlig sukker er sukker som finnes i matvaren fra før, og kommer sammen med viktige næringsstoffer.

Når man ser på helseeffekter er det matvarer med mye tilsatt sukker som har negativ effekt på helsen, ikke matvarer med mye naturlig sukker, slik som meieriprodukter og frukt.

Les mer: Derfor kan du spise brunost med god samvittighet

4. Hva slags melk bør barna drikke?

Helsedirektoratet anbefaler et daglig inntak av tre porsjoner meieriprodukter hver dag, og at vi velger produkter med mindre fett. To av tre porsjoner anbefales også å være melk, yoghurt eller syrnet melk. Det er lett- eller skummet melk som anbefales, også til barn.

Dette skyldes at melk er en kilde til mettet fett, som er en type fettsyrer helsemyndighetene anbefaler at vi har et lavt inntak av, da det er forbundet med økt risiko for høyt kolesterol og hjertesykdom. Velger du lett- eller skummet melk vil du få de samme næringsstoffene som fra annen melk, men mindre fett.

Et glass melk gir faktisk påfyll av hele syv næringsstoffer på en gang: proteiner, kalsium, jod, vitamin B12, vitamin B2, kalium og fosfor.

Les mer her: Hvilken melk skal barna få?

5. Er det greit å gi barna kjøpebrød fra butikken?

Debatten rundt «ultraprosessert mat» har fått kosthold på agendaen, også kosthold til barn. Dette er veldig bra. Det som ikke er så bra er at det kan virke som kategoriseringen «ultraprosessert» har ført til at mange nå bruker dette som primær rettesnor når de skal navigere om hva som er sunt eller usunt på butikken.

NOVA-kategoriseringen der ultraprosessert mat defineres tar ikke hensyn til næringsinnhold eller sunnhet. Selv om mange matvarer som faller under kategorien «ultraprosessert» har et ugunstig næringsinnhold, er ikke prosesseringsgrad nok til å avgjøre sunnhetsverdi i seg selv.

matpakke med brødskive med skinke, frukt og grønnsaker

Grovt brød kjøpt på butikken er et eksempel på dette. Grovt brød er anbefalt både til store og små, og det er mange helsefordeler forbundet til inntak av fullkorn. Studier på effekter av ultraprosessert mat finner heller ingen negative effekter av grove fullkornsprodukter, selv om de er ultraprosesserte.