Fast ost inneholder mindre vann enn ferskost ettersom ostemassen presses for å fjerne mer væske.
Guloster som edamer, gouda, parmesan, sveitserost og cheddar er eksempler på faste eller halvfaste oster. De faste ostene lages ved å tilsette melken løpe, en enzymblanding som får melken til å skille seg i ostestoff og myse. Deretter presses gjerne ostestoffet slik at mesteparten av mysen fjernes.
Under lagring får disse ostene en hard konsistens og en smidig, skjærbar til grovkornet struktur. Ulike faste oster har bestemte egenskaper som skyldes bruk av ulike bakteriekulturer, forskjellige fremstillingsmetoder og ulik grad av modning.
Les mer om ulike ostetyper i Den lille osteskolen.