Slik spiser du sunt, billig og bærekraftig som student

Her får du 5 gode råd for å unngå at matbudsjettet spiser opp studentpengene:

1. Planlegging letter hverdagen

Det viktigste du kan gjøre når du har et begrenset budsjett er å planlegge. Bruk litt av helgen til å finne ut hva du skal spise den neste uken, skriv en handleliste og kjøp inn det du trenger for en uke av gangen.

Det er også lurt å sørge for at kjøkkenet inneholder en del basisvarer som ofte trengs til matlaging, slik som ulike krydder, pasta, gryn, ris, olje, mel, sukker, matfløte, rømme, frosne grønnsaker og smør. Slik unngår du å måtte dra i butikken flere ganger i løpet av uken, i tillegg til at det åpner opp for litt spontanitet også. Går du forbi en grønnsakshandler med et godt tilbud på en deilig råvare er det lettere å kjøpe med seg litt når du vet at du har resten av ingrediensene hjemme. Lag for eksempel pizza med grønnsaker eller en enkel pastarett. 

Bli inspirert av denne ukesmenyen med sunne middag du lager på 30 minutter

2. Gjør smarte matvalg

Vær bevisst på å velge matvarer som gjør at du får flere måltider ut av færre ingredienser. Slik holder du oversikt over maten du har, og lærer deg å bruke matvarer på ulike måter. Samtidig unngår du matsvinn, og gjør at noen måltider kanskje blir raskere å lage. Du kan for eksempel steke kylling som du har i wraps den ene dagen og bruke resten til en suppe, salat eller pasta dagen etter.

Lag også gjerne større porsjoner som du fryser ned. Slik har du god og næringsrik mat lett tilgjengelig på dager der du har dårlig tid. Husk at vitaminer og mineraler i frukt og grønnsaker bevares selv om de fryses ned.

Har du rester av yoghurt, rømme eller ost i kjøleskapet og er usikker på om det kan fryses? Få oversikten her.

Les også: Middagsrester blir super lunsj

3. Velg mat med mange næringsstoffer

I studietiden, som ellers i livet, er det viktig å være bevisst på å velge mat som gir deg det du trenger av næringsstoffer. Spiser du variert med mye frukt og grønt, grove kornprodukter og belgvekster i tillegg til melk og meieriprodukter, fisk og noe kjøtt får du i deg flere ulike vitaminer og mineraler og ikke bare tomme kalorier som i junk food, kaker og boller.

Visste du at om du spiser mer i samsvar med kostrådene spiser du samtidig mer bærekraftig? 

Les mer om hvordan du kan spise mer bærekraftig

Grovt brød og andre grove kornvarer gir deg fiber og B-vitaminer og mineraler som fosfor og jern. Varier med ulike typer frukt og grønnsaker så får du i deg flere vitaminer og mineraler, i tillegg til antioksidanter. Melk og meieriprodukter gir deg flere næringsstoffer som proteiner, vitamin B12, jod og kalsium. Hvit saltvannsfisk er en god kilde til jod mens laks er en kilde til omega-3 fettsyrer og vitamin D. Kjøtt bidrar også med vitamin B12 og jern.

Husk også at frosne grønnsaker har lengre holdbarhet og inneholder mange næringsstoffer, gir mindre matsvinn og at flere av disse produktene er dyrket i Norge. 

4. Unngå for mange turer i kantinen

Ved å planlegge godt kan du unngå å legge igjen for mye av studielånet i studentkantinen. Sørg for at du har oppskåret brød i fryseren, knekkebrød, havregryn og müsli i skapet og melk og yoghurt i kjøleskapet, så har du alltid noe du kan lage frokost, lunsj og kveldsmat av. Tubeost er også et godt tips å ha i kjøleskapet siden den er holdbar, smaker godt og er perfekt å ha i vesken med et par knekkebrød.

Starter du dagen med en næringsrik frokost bestående av for eksempel grove kornprodukter, melk eller yoghurt og litt frukt og grønt gir du hode og kropp energi og næringsstoffer til dagens utfordringer.

Prøv en av disse 7 frokostene for en god start på dagen

Fortsett dagen med å spise til relativt faste tider så holder blodsukkeret seg jevnere. Da får du bedre konsentrasjon samtidig som du minsker risikoen for å stadig falle for fristelsene i skolekantinen.

5. Begrens matsvinnet - inviter på resteparty

Vi kaster altfor mye mat. Faktisk kaster hver nordmann i gjennomsnitt over 40 kg mat hvert år, men dette inkluderer ikke melk og annet som helles ut i vasken. Matsvinnet per person er nok derfor sannsynligvis større.

Kasting av mat som fortsatt kan spises er ikke bærekraftig. All matproduksjon fører til en form for miljøbelastning, og dersom du bare kaster maten som du har kjøpt er alt til ingen nytte. Det er heller ikke særlig økonomisk, så sørg derfor for å spise opp maten du kjøper inn. Kanskje du kan invitere de nye studievennene dine på resteparty? Alle tar med restene de har i kjøleskapet, og sammen har dere sannsynligvis ingredienser til flere deilige måltider.

Finn ut hvordan du kan bruke mat du ellers kanskje ville kastet

Mange tenker at datomerkingen er en grense for hvor lenge maten er trygg å spise. Dette stemmer bare hvis maten er merket med "siste forbruksdag". Er maten derimot merket med såkalt «best-før»-dato kan maten fortsatt være fin i mange dager. Da er det opp til deg å vurdere om den fortsatt kan spises, og til dette kan du bruke sansene dine. Vurdér maten ved å se, smake og lukte på den. Virker den helt fin så er det bare å spise den, er du litt i tvil kan du ofte bruke den i matlagingen. Bruk for eksempel melk og meieriprodukter i vafler, grøt og rundstykker, eller lag suppe på litt slappe grønnsaker. Slik redder du mat og sparer samtidig penger.

Les også: Melken er holdbar mye lenger enn du tror

3 om dagen

Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd at vi har et daglig inntak av magre meieriprodukter. Et daglig inntak er spesifisert til tre porsjoner, altså 3 om dagen.